Velkomen til eit moderne kunstgalleri i det historiske Guddalstunet
kun 5 km frå Rosendal sentrum


Facebook nytt

... See MoreSee Less

2 weeks ago

 

Comment on Facebook

Så flott❤

Flott utstilling.

Fin utstilling !

Mange har spurt etter den nydelege talen til Knut Olav Åmås under utstillingsopninga til H.M. Dronning Sonja. Her kjem den.
Kjære dronning Sonja, kjære kunstvenner.

«Kunsten er det nærmeste vi kommer mennesket», skriver forfatteren Sigurd Helseth et sted. Det er jeg enig i. Og jeg vil utvide påstanden og si: Kunsten er også det nærmeste vi kommer naturen. Dét viser grafikken og keramikken av en kunstner som signerer sine verker med en stor S – Sonja.

Det er en stor glede offisielt å få åpne sommerens utstilling her på Galleri G Guddal i Rosendal. For et galleri, for en natur. Ja, jeg kommer i ren begeistring på et bibelsk sitat som også er tittelen på en salme av Egil Hovland som jeg hadde gleden av å høre i Nidarosdomen denne dagen for nøyaktig to år siden, St. Hansaften 2016: «Dette er dagen som Herren har gjort». Det var utgangsmusikken under signingen av kongeparet i 1991, da de skulle starte sin gjerning, og det var inngangsmusikken under jubileet et kvart århundre senere – en uforglemmelig dag med en historiens bue over disse 25 årene.

La meg oppklare hvorfor jeg forteller dette: Noen uker etter, denne samme sommeren, gikk jeg for andre gang pilegrimstur gjennom Valdres. Prosten innledet sin morgenandakt hver dag ved å slå på et enkelt triangel – der i skogen eller ved elven – med ordene «Dette er dagen som Herren har gjort».

Fra den gotiske katedralen og nasjonalhelligdommen – til fotturen i Norges natur. Det er en svær kontrast, men de samme ordene kunne brukes, på en like dekkende måte.

Jeg lurer på om ikke også dette er en slik dag.

Den samme kontrasten er rammen rundt dronning Sonjas liv og arbeid. Og ut av den ene av disse delene, møtene med naturen, har hun valgt å skape kunst.

*

Jeg tror det fremfor alt er det å åpne våre øyne, seernes, de kunstinteressertes øyne, for fenomener i naturen rundt oss, som dronning Sonjas kunst bidrar med. Hun ser detaljer, plukker dem ut, forstørrer dem, slik at de blir synlige, blir estetiske fenomener. Et bladverk, hele grenverket på et tre, for eksempel sett nedenfra, som om man lå på ryggen i gresset og betraktet det en tidlig sommerettermiddag.

Gjennom disse bevisste kunstneriske valgene blir noe synlig – linjer vi ikke ellers hadde sett, teksturer vi ikke hadde fått øye på. Detaljene og snittene, enten det er ved en fjelltopp, et helt havlandskap eller en enkel plante eller skapning, fremstår som noe av det mest interessante i dronning Sonjas kunst.

Jeg må si at jeg for min egen del er spesielt slått av kunstnerens fascinasjon for akkurat trær. Hvorfor akkurat trær? Kanskje fordi de mange spennende og komplekse formene og linjene gir så mye å arbeide videre med. Linjer finner hun forresten også i et helt annet naturfenomen, og enda mer overraskende, nemlig amøbene.

Jeg ser noe fritt og lekent i dronning Sonjas kunstverker, fra en nysgjerrig og stadig lærende kunstner. Hun vrir på motiver, ofte med fotografier som arbeids- og observasjonsgrunnlag fra starten av – for å se noe annerledes, for å nå inn til en essens og kanskje en abstraksjon i det helt konkrete.

*

Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein, som bodde to år av sitt liv i Norge, i en liten hytte i Skjolden helt innerst i Sognefjorden, rett under Hurrungane og Jotunheimen, har sagt mye treffende om hva kunst er og hva den gjør med oss, hvordan den virker. Hytten hans er nå bygget opp igjen og vil snart være åpen for besøkende og muligens også kunstnere som vil tilbringe mer tid der. Noe å tenke på for kunstneren med signaturen S, kanskje?

Ett sted sier Wittgenstein generelt om det å se: «Ingenting er skjult. Vanskeligheten er bare å se det.» Og han går videre med å si at de aspekter ved ting og fenomener som er viktigst for oss, ofte er skjult eller dekket til nettopp fordi de er så enkle og så velkjente. Vi blir ute av stand til å legge merke til noe, fordi det alltid er der, rett foran øynene våre.

Så, i 1947, noterte Wittgenstein: «Kunsten viser oss naturens mirakler». Og det som kan vises, kan ikke sies.

*

Men kunsten virker gjennom det den viser. Den kan skape verdi – og verdier – i oss, hvis vi er åpne for det. Estetikken er etisk produktiv, som jeg pleier å si, og som jeg tror er en fortsatt undervurdert innsikt.

Kunsten er ikke «nyttig» i en banal forstand, men den har funksjoner og virkninger i kraft av seg selv og det den peker på og gjør synlig. I vår tid er det ikke minst det umistelige ved alle naturens fenomener noe av det viktigste kunsten kan arbeide med. I en tid da mye artsmangfold går tapt, hvert eneste år.

Norsk natur betyr da også, som vi vet, mye for dronning Sonja, og det er ytterst få som kjenner dette landets natur så godt som hun gjør. I fjor på denne tid, på dronningens 80-årsdag, ble Kirsten Kokkins fabelaktige statue avduket i Slottsparken, som en gave fra Den Norske Turistforening. Til majestetsfremstilling å være er det et helt uvanlig verk. Det viser dronningen på tur, i korte bukser og med slitt, gammel tursekk, hvilende på en stein fra Vassfaret.

Det er denne naturelskende og turelskende skikkelsen som har skapt kunsten på denne utstillingen. Veldig mange av verkene er nye og ikke vist offentlig før. Og dette er den eneste separatutstilling dronning Sonja har i år.

*

Men la meg spørre: Hva er det som mangler i dronningens kunst? Vel, menneskene. Vi ser noen spor av mennesker, og hva mennesker har skapt, men det er langt mellom dem. Dette er sikkert ikke tilfeldig.

Og en dronnings liv er på så mange andre vis preget av menneskene, hver eneste dag. Hun lar seg påvirke, og påvirker dem hun møter. En viktig del av disse utallige møtene, arrangementene og sosiale sidene ved dronningvirket er hennes engasjement gjennom så mange tiår for norsk kunst og norske kunstnere – i innland og utland.

Jeg vet ikke om noen har oversikt over hvor mange utstillinger hun har besøkt eller åpnet, hvor mange atelierer hun har vært innom, hvor mange kunstnere hun omgås, møter, samarbeider med – og hjelper frem. Hennes kunnskap om kunst er betydelig. I fjor startet stiftelsen Artica Svalbard sitt arbeid – med Queen Sonja Print Award som en av de viktige deltagerne, og et eget grafisk verksted i Longyearbyen. Og i fjor åpnet også Dronning Sonja KunstStall i Parkveien i Oslo.

Mennesker, mennesker, mennesker. Uforglemmelige dager og møter i kunstens tegn.

Men i hennes egen kunst står vi igjen med kunstneren med signaturen S – og hennes natur. Snart 81 år gammel og fortsatt underveis. Hun eksperimenterer og leker, kanskje enda friere enn før.

Hun er ikke profesjonell kunstner i den forstand at hun lever av det og arbeider med det på heltid – majesteten har, som vi vet, enkelte andre daglige oppgaver. Men hun lever for kunsten. Hun er en amatør i den opprinnelige betydning av dette vakre ordet: «En som elsker.» I dette tilfellet kunsten – og naturen i kunsten.

Ja, dette er dagen. Gratulerer med 25-årsjubileet til Galleri G Guddal, denne kresne kunstinstitusjonen med teft for de beste både nasjonalt og lokalt. Gratulerer med dagens utstilling, både til galleriet og til kunstneren, og varm takk fra oss som nå og de neste månedene får se den.

Da er dronning Sonjas utstilling med grafikk og keramikk på Galleri G Guddal offisielt åpnet!
... See MoreSee Less

3 weeks ago

Mange har spurt etter den nydelege talen til Knut Olav Åmås under utstillingsopninga til H.M. Dronning Sonja. Her kjem den.
Kjære dronning Sonja, kjære kunstvenner.
 
«Kunsten er det nærmeste vi kommer mennesket», skriver forfatteren Sigurd Helseth et sted. Det er jeg enig i. Og jeg vil utvide påstanden og si: Kunsten er også det nærmeste vi kommer naturen. Dét viser grafikken og keramikken av en kunstner som signerer sine verker med en stor S – Sonja.
 
Det er en stor glede offisielt å få åpne sommerens utstilling her på Galleri G Guddal i Rosendal. For et galleri, for en natur. Ja, jeg kommer i ren begeistring på et bibelsk sitat som også er tittelen på en salme av Egil Hovland som jeg hadde gleden av å høre i Nidarosdomen denne dagen for nøyaktig to år siden, St. Hansaften 2016: «Dette er dagen som Herren har gjort». Det var utgangsmusikken under signingen av kongeparet i 1991, da de skulle starte sin gjerning, og det var inngangsmusikken under jubileet et kvart århundre senere – en uforglemmelig dag med en historiens bue over disse 25 årene.
 
La meg oppklare hvorfor jeg forteller dette: Noen uker etter, denne samme sommeren, gikk jeg for andre gang pilegrimstur gjennom Valdres. Prosten innledet sin morgenandakt hver dag ved å slå på et enkelt triangel – der i skogen eller ved elven – med ordene «Dette er dagen som Herren har gjort».
 
Fra den gotiske katedralen og nasjonalhelligdommen – til fotturen i Norges natur. Det er en svær kontrast, men de samme ordene kunne brukes, på en like dekkende måte.
 
Jeg lurer på om ikke også dette er en slik dag. 
 
Den samme kontrasten er rammen rundt dronning Sonjas liv og arbeid. Og ut av den ene av disse delene, møtene med naturen, har hun valgt å skape kunst.
 
*
 
Jeg tror det fremfor alt er det å åpne våre øyne, seernes, de kunstinteressertes øyne, for fenomener i naturen rundt oss, som dronning Sonjas kunst bidrar med. Hun ser detaljer, plukker dem ut, forstørrer dem, slik at de blir synlige, blir estetiske fenomener. Et bladverk, hele grenverket på et tre, for eksempel sett nedenfra, som om man lå på ryggen i gresset og betraktet det en tidlig sommerettermiddag.
 
Gjennom disse bevisste kunstneriske valgene blir noe synlig – linjer vi ikke ellers hadde sett, teksturer vi ikke hadde fått øye på. Detaljene og snittene, enten det er ved en fjelltopp, et helt havlandskap eller en enkel plante eller skapning, fremstår som noe av det mest interessante i dronning Sonjas kunst. 
 
Jeg må si at jeg for min egen del er spesielt slått av kunstnerens fascinasjon for akkurat trær. Hvorfor akkurat trær? Kanskje fordi de mange spennende og komplekse formene og linjene gir så mye å arbeide videre med. Linjer finner hun forresten også i et helt annet naturfenomen, og enda mer overraskende, nemlig amøbene.
 
Jeg ser noe fritt og lekent i dronning Sonjas kunstverker, fra en nysgjerrig og stadig lærende kunstner. Hun vrir på motiver, ofte med fotografier som arbeids- og observasjonsgrunnlag fra starten av – for å se noe annerledes, for å nå inn til en essens og kanskje en abstraksjon i det helt konkrete.
 
*
 
Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein, som bodde to år av sitt liv i Norge, i en liten hytte i Skjolden helt innerst i Sognefjorden, rett under Hurrungane og Jotunheimen, har sagt mye treffende om hva kunst er og hva den gjør med oss, hvordan den virker. Hytten hans er nå bygget opp igjen og vil snart være åpen for besøkende og muligens også kunstnere som vil tilbringe mer tid der. Noe å tenke på for kunstneren med signaturen S, kanskje?
 
Ett sted sier Wittgenstein generelt om det å se: «Ingenting er skjult. Vanskeligheten er bare å se det.» Og han går videre med å si at de aspekter ved ting og fenomener som er viktigst for oss, ofte er skjult eller dekket til nettopp fordi de er så enkle og så velkjente. Vi blir ute av stand til å legge merke til noe, fordi det alltid er der, rett foran øynene våre. 
 
Så, i 1947, noterte Wittgenstein: «Kunsten viser oss naturens mirakler». Og det som kan vises, kan ikke sies.
 
*
 
Men kunsten virker gjennom det den viser. Den kan skape verdi – og verdier – i oss, hvis vi er åpne for det. Estetikken er etisk produktiv, som jeg pleier å si, og som jeg tror er en fortsatt undervurdert innsikt.
 
Kunsten er ikke «nyttig» i en banal forstand, men den har funksjoner og virkninger i kraft av seg selv og det den peker på og gjør synlig. I vår tid er det ikke minst det umistelige ved alle naturens fenomener noe av det viktigste kunsten kan arbeide med. I en tid da mye artsmangfold går tapt, hvert eneste år.
 
Norsk natur betyr da også, som vi vet, mye for dronning Sonja, og det er ytterst få som kjenner dette landets natur så godt som hun gjør. I fjor på denne tid, på dronningens 80-årsdag, ble Kirsten Kokkins fabelaktige statue avduket i Slottsparken, som en gave fra Den Norske Turistforening. Til majestetsfremstilling å være er det et helt uvanlig verk. Det viser dronningen på tur, i korte bukser og med slitt, gammel tursekk, hvilende på en stein fra Vassfaret.
 
Det er denne naturelskende og turelskende skikkelsen som har skapt kunsten på denne utstillingen. Veldig mange av verkene er nye og ikke vist offentlig før. Og dette er den eneste separatutstilling dronning Sonja har i år.
 
*
 
Men la meg spørre: Hva er det som mangler i dronningens kunst? Vel, menneskene. Vi ser noen spor av mennesker, og hva mennesker har skapt, men det er langt mellom dem. Dette er sikkert ikke tilfeldig.
 
Og en dronnings liv er på så mange andre vis preget av menneskene, hver eneste dag. Hun lar seg påvirke, og påvirker dem hun møter. En viktig del av disse utallige møtene, arrangementene og sosiale sidene ved dronningvirket er hennes engasjement gjennom så mange tiår for norsk kunst og norske kunstnere – i innland og utland.
 
Jeg vet ikke om noen har oversikt over hvor mange utstillinger hun har besøkt eller åpnet, hvor mange atelierer hun har vært innom, hvor mange kunstnere hun omgås, møter, samarbeider med – og hjelper frem. Hennes kunnskap om kunst er betydelig. I fjor startet stiftelsen Artica Svalbard sitt arbeid – med Queen Sonja Print Award som en av de viktige deltagerne, og et eget grafisk verksted i Longyearbyen. Og i fjor åpnet også Dronning Sonja KunstStall i Parkveien i Oslo.
 
Mennesker, mennesker, mennesker. Uforglemmelige dager og møter i kunstens tegn.
 
Men i hennes egen kunst står vi igjen med kunstneren med signaturen S – og hennes natur. Snart 81 år gammel og fortsatt underveis. Hun eksperimenterer og leker, kanskje enda friere enn før. 
 
Hun er ikke profesjonell kunstner i den forstand at hun lever av det og arbeider med det på heltid – majesteten har, som vi vet, enkelte andre daglige oppgaver. Men hun lever for kunsten. Hun er en amatør i den opprinnelige betydning av dette vakre ordet: «En som elsker.» I dette tilfellet kunsten – og naturen i kunsten.
 
Ja, dette er dagen. Gratulerer med 25-årsjubileet til Galleri G Guddal, denne kresne kunstinstitusjonen med teft for de beste både nasjonalt og lokalt. Gratulerer med dagens utstilling, både til galleriet og til kunstneren, og varm takk fra oss som nå og de neste månedene får se den.
 
Da er dronning Sonjas utstilling med grafikk og keramikk på Galleri G Guddal offisielt åpnet!

 

Comment on Facebook

👏👏

Ein flott opningstale til utstillinga!

Åååå så bra!!!!

Ja var en utrolig fin tale og en flott utstilling.

Flott tale, spennende å følge Sonja, vi besøkte Lonyearbyen og hennes verker der, var i Rosendal sist hun stilte ut der, hun gir iallefall meg tro på at vi aldri blir utlært, aldri ferdig med utforsking og det å uttrykke seg, noe vil fortelles!!! Et forbilde!!!

Så flott😀 var så heldig å få være på galleri lista fyr2017 da dronningen hadde utstiling der. Gratulerer Gøril kommer snart på besøk

Nydeleg og kunnskapsrikt sagt👏👏👏🌹

En begavet ordkunstner fikk sagt mye godt og riktig ved åpningen. Tipper at dronningen fikk en gledeståre i øyekroken. Takk for at vi fikk mulighet til å lese talen!

Utrolig flott tale!

Åååå! Takk! Det var så utruleg fine ord! Kjekt å få lese! 💟

«Dette er dagen som Herren har gjort». Ein skatt av ein salme, Knut Olav.

For en tale,flink odding!

Flott!!

Vakkert skrevet - med innsikt , takk !

Fantastisk!!

Flott tale Knut Olav!

Kjempeflott tale.

Ein usedvanleg flott tale ⚘

Usedvanlig god og innsiktsfull tale. Jeg var SÅ nær ved å kjøpe et verk - av Dronningen - i Rosendal i fjor sommer. Fikk mail fra slottet om at nå var det tilgjengelig...men backa ut... Dessverre og dumt. Hadde vært fint å eid et verk av henne.

Ein nydeleg tale! Gratulerer med flott utstilling, Gøril! 😊

Fantastisk kjære Gøril Guddal Gratulerer med 25 inspirerende år 👏👏

Gleder meg 🎨

Topp tale! Topp utstilling. Topp stemning.

Så fin åpningstale. Dro fra Øygarden via Hardanger 2 dager før åpning. Takk for at du fikk talen her😍god sommer til deg😊

+ View previous comments

Sjå meir